To svenske plakater trykt mellom 1899 og 1900, «Europas regenter» og «Europas regentinnor», henger på Thon Partner Hotel Selbusjøen i Selbu. De viser Europa før 1905, da Oscar II fortsatt var konge over både Sverige og Norge. Her er alle de trettifire portrettene, med det historien husker om hver av dem.
Opplysningene kontrollert 18. oktober 2026.
«Europas regenter»: sytten statsoverhoder, i plakatens rekkefølge. Tre av dem ble drept i attentater, og nesten alle disse tronene var falt innen 1920.
1835–1909, konge fra 1865 til sin død: førtifire år, den lengste regjeringstiden i Belgia. Kalt «byggekongen» for sine store anlegg, var han også personlig eier av Fristaten Kongo (1885–1908), der utbyttingen krevde et enormt antall ofre.
1886–1941, konge fra fødselen: faren døde noen måneder før. Derfor gutten på plakaten, med moren Maria Christina som regent til 1902. Han forlot Spania da republikken ble utropt 14. april 1931.
1838–1929, president fra 1899 til 1906, etter å ha vært ordfører i Montélimar og kort statsminister i 1892. Valget hans i februar 1899 hjelper med å datere plakaten: han er allerede med, med monogrammet «RF».
Det eneste portrettet uten navn: plakaten skriver bare «President i republikken Sveits». Sveits skifter president hvert år, et medlem av Forbundsrådet valgt for ett år. Avhengig av trykkeåret er det Eduard Müller (1899) eller Walter Hauser (1900).
1863–1908, konge fra 1889. Han var en ivrig havforsker og ledet selv tokt til sjøs. Han ble drept i Lisboa 1. februar 1908, den eneste portugisiske kongen som døde slik; monarkiet falt to år senere.
1818–1906, konge fra 1863 til sin død. Han ble kalt «Europas svigerfar»: barna hans giftet seg inn i eller overtok tronene i Storbritannia, Russland og Hellas. Barnebarnet Carl ble i 1905 Haakon VII, det selvstendige Norges første konge.
1830–1916, besteg tronen i desember 1848, atten år gammel, og satt der til sin død midt under første verdenskrig: sekstiåtte år. I 1867 ble riket hans dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn.
1829–1907, konge av Sverige fra 1872 til sin død, og konge av Norge fra 1872 til 1905. Plakaten kaller ham «konge av Sverige og Norge»: han var den siste. 7. juni 1905 erklærte Stortinget unionen oppløst; Norge valgte så sin egen konge, Haakon VII.
1868–1918, den siste tsaren, fra 1894 til han abdiserte i 1917 under den russiske revolusjonen. Etter den russisk-japanske krigen og første verdenskrig ble han og familien drept av bolsjevikene 17. juli 1918.
1844–1900, konge fra 1878 til han ble drept i Monza 29. juli 1900. I hans tid oppsto det italienske kolonivelde og trippelalliansen med Tyskland og Østerrike-Ungarn. Han lever på plakaten, som altså ble trykt før sommeren 1900.
1859–1941, den siste tyske keiseren og kongen av Preussen, fra 1888 til han abdiserte i 1918. Dronning Victorias eldste barnebarn. Han besøkte ofte norskekysten: etter brannen som la Ålesund i aske i 1904, kom det meste av den internasjonale hjelpen fra Tyskland, sendt i hans navn.
1842–1918, sultan fra 1876 til 1909. Han innførte den første osmanske grunnloven, men styrte siden alene mens riket mistet provinsene på Balkan og i Nord-Afrika. Ungtyrkerne avsatte ham i 1909.
1845–1913, dansk prins – sønn av Christian IX – valgt til konge av den greske nasjonalforsamlingen sytten år gammel. Han regjerte fra 1863 til han ble drept i Thessaloniki 18. mars 1913. Familien hans styrte Hellas, med avbrudd, til 1973.
1876–1903, konge fra 1889, tolv år gammel, etter at faren Milan abdiserte. 11. juni 1903 drepte serbiske offiserer ham og kona Draga i slottet i Beograd, og Obrenović-dynastiet tok slutt.
1839–1914, tysk prins av Hohenzollern-Sigmaringen, valgt til å styre De forente fyrstedømmene i 1866. Han førte Romania til selvstendighet (1877–1878) og ble landets første konge i 1881. Rumenerne kaller ham «uavhengighetens konge».
1861–1948, fyrste av Bulgaria fra 1887 – derav tittelen «Furste» på plakaten – og tsar fra 1908, da han erklærte landet uavhengig av Det osmanske riket. Etter nederlaget i første verdenskrig abdiserte han i 1918.
1841–1921, fyrste fra 1860 til 1910, deretter Montenegros første og eneste konge til 1918. Døtrene hans giftet seg så godt at også han ble kalt «Europas svigerfar»: blant barnebarna var Aleksander I av Jugoslavia og Umberto II av Italia.
«Europas regentinnor»: sytten regjerende dronninger og kongelige gemalinner. Tre var allerede døde da plakaten ble trykt, og det står under portrettene deres («afliden»).
1836–1902, østerriksk erkehertuginne, gift med Leopold II. Et arrangert og ulykkelig ekteskap: fra 1872 levde paret hver for seg. Hun var en lidenskapelig rytter og trakk seg i 1895 tilbake til Spa, der hun ble kalt «dronningen av Spa».
1858–1929, østerriksk erkehertuginne, Alfonso XIIs andre kone. Hun ble enke i november 1885 mens hun ventet sønnen, og styrte Spania som regent til Alfonso XIII ble myndig i mai 1902 – derav tittelen hennes på plakaten.
1851–1926, russisk storfyrstinne, gift seksten år gammel med Georg I. Først følte hun seg fremmed i Hellas, men engasjerte seg snart i sosialt og veldedig arbeid. I 1920 var hun kort regent for landet.
1819–1901, dronning fra 1837 til sin død 22. januar 1901: sekstitre år, regjeringstiden som ga navn til «viktoriatiden». Keiserinne av India fra 1876. Gjennom barna var hun bestemor til mange på plakaten, blant dem Wilhelm II og keiserinne Aleksandra.
1865–1951, fransk prinsesse av huset Orléans, gift med Carlos I og Portugals siste dronning. Hun var ved hans side under attentatet i Lisboa i 1908 og gikk i eksil etter revolusjonen i 1910; siden bodde hun mest i Frankrike.
1817–1898, prinsesse av Hessen-Kassel, gift med Christian IX. Mor til Frederik VIII av Danmark, dronning Alexandra av Storbritannia, Georg I av Hellas og keiserinne Maria Fjodorovna av Russland. Hun døde 29. september 1898: plakaten nevner dødsfallet.
1837–1898, bayersk prinsesse, gift seksten år gammel med fetteren Franz Joseph i 1854. Hun fant etiketten ved hoffet i Wien kvelende og reiste uavlatelig. En anarkist knivstakk henne i Genève 10. september 1898; plakaten oppgir dødsdatoen.
1836–1913, prinsesse av Nassau, gift med Oscar II. Dronning av Sverige i trettifem år, en rekord som sto til dronning Silvia i 2011, og dronning av Norge til 1905. Hun var sterkt engasjert i sykepleie og støttet sykepleierutdanningen og lot bygge sykehuset Sophiahemmet i Stockholm (1889).
1872–1918, født prinsesse Alix av Hessen, barnebarn av dronning Victoria. Gift med Nikolaj II i november 1894, Russlands siste keiserinne frem til abdikasjonen i 1917. Hun ble drept sammen med mannen og barna 17. juli 1918.
1851–1926, prinsesse av Savoia, gift med fetteren Umberto I og mor til Viktor Emanuel III. Ifølge en napolitansk tradisjon har pizza Margherita navnet sitt etter henne – historikere regner det mer som legende enn fakta.
1858–1921, prinsesse av Schleswig-Holstein, gift med Wilhelm II: Tysklands siste keiserinne og dronning av Preussen. De fikk sju barn. Hun fulgte mannen i eksil i Nederland etter 1918 og døde der i 1921.
1858–1934, prinsesse av Waldeck og Pyrmont, gift med kong Vilhelm III. Da han døde i 1890, styrte hun som regent for den ti år gamle datteren Wilhelmina til 1898; hun var svært populær og står som «dronningmor» på plakaten.
1880–1962, dronning ti år gammel i 1890, til hun abdiserte i 1948: nesten femtiåtte år, den lengste regjeringstiden i Nederland. Under andre verdenskrig talte hun til det okkuperte Nederland fra eksilet i London.
1859–1941, født Keșco i en moldovsk adelsfamilie, gift med kong Milan I og mor til Aleksander I. Dronning fra 1882 til mannen abdiserte i 1889; plakaten lar henne beholde tittelen. Hun ble regnet som en av Europas vakreste dronninger.
1843–1916, tysk prinsesse av Wied, gift med Carol I fra 1869 og Romanias første dronning i 1881. Hun skrev dikt og fortellinger under pseudonymet Carmen Sylva.
1870–1899, prinsesse av Bourbon-Parma, gift med Ferdinand I og mor til den senere tsar Boris III. Hun døde tjueni år gammel 31. januar 1899. Plakaten nevner dødsfallet: det er den seneste datoen på den, og den plasserer trykkingen etter februar 1899.
1847–1923, født Vukotić, gift med Nikola I og fra 1910 Montenegros eneste dronning. Hun styrte landet mens mannen var borte i 1869 og 1883. Mor til tolv barn, blant dem Elena, dronning av Italia.